Helgetanker 4. søndag i fastetiden


Han gav oss forsoningens tjeneste.

Av sokneprest Stein Bjarne Westnes

 

 

Forsoning handler om å rydde opp, og gjenopprette. Vi er midt i fasten, i kirken så handler det om Jesu vei mot Golgata, mot retterstedet. Mange av oss har vokst opp med den tanken at lidelsen, korset, Golgate handler om Guds vrede som rammer Jesus, rammer Kristus.

Dagens tekst er fra 2. Korintier brev 5, 18-21. Den står gjengitt i artikkelen "Livstegn" her på vår nettside. 

 

Det vi må huske er at det var menneskenes terror og skrekkregime som rammet Kristus. Det var mangelen på kjærlighet i verden som rammet Jesus. Ikke Guds vrede, tanken om at dette var Guds vrede, ikke menneskenes er besnærende for den tanken løfter ansvaret for verdens ondskap over på Gud. Ved å si at det var Guds vrede som rammet ham forkludrer vi sannheten.

Gud er kjærlighet, Kristus er kjærligheten som kommer til verden, fortellingen om hans vei mot Golgata, mot retterstedet er fortellingen om kjærlighetens møte med denne verdens, dvs menneskenes mangel på kjærlighet, og forståelse for kjærligheten.

Ved å gå den veien han gikk, viste han verden hva sann kjærlighet er. Gud hadde ikke behov for å drepe Jesus. Det var menneskenes maktstrukturer og onde regimer som drepte ham. Det skjer igjen og igjen.  

Det er vi mennesker som trenger å lære noe. Vi trenger å lære at kjærligheten tror alt, håper alt utholder alt, og at det er tre ting i verden som står når alt annet forgår: Tro håp og kjærlighet.

Jesus gikk lidelsens og forsoningens vei. Han ber oss også å gå den! Han tilgav og gjenopprettet, han ber oss om å tilgi og gjenopprette. Det er kirkens oppgave. Alt i kirken handler om dette. Ordet, skriftemålet, nattverden, dåpen, fellesskapet.

Vi er ikke en fritidsklubb, vi er ikke en konsertsal eller noe sånt. Vi kan bruke musikk, vi kan bruke all slags kultur og kunst som faller oss mennesker i smak, vi kan drive med alt som kan gjøres i beste mening og som gjør det godt for mennesker å være sammen, men målet vårt er noe annet enn det.   

Vi har fått forsoningens tjeneste. Det er å tilgi og hele, gjenopprette relasjonene mellom mennesker, mellom grupper av mennesker, mellom nasjoner og sivilisasjoner.

Noe av dette kan vi gjøre som enkeltmennesker, men noe av dette kan vi bare gjøre sammen som fellesskap. Gjennom å arbeide for å fremme det gode og påvirke det samfunnet vi lever i.

Det gjøres ved å jevne ut forskjeller mellom mennesker, ved å fremme rettferdighet mellom mennesker, ved å fremme forståelse og god kommunikasjon mellom mennesker, ved å dele på godene, ved å si nei til grådighet, nei til overforbruk, nei til kynisme, nei til overgrep, nei til hevn.

Målet er å gjøre dette sammen i et fellesskap der vi løfter hverandre, bærer hverandre og styrker hverandre og sier ja til den kjærlighetens kraft som er større enn alt.

Forsoningens tjeneste er å forsøke å forstå, tilgi, ta imot tilgivelse fra Gud og mennesker. Men det er ikke minst det å gå videre.

Vi trenger forstå at kjærlighetens ansikt ikke er kosmetikk, ikke er noe vi kan pynte opp en fasade med, det er noe som bryter på dypet, det helt eksistensielt.

Det handler om å ta imot Guds kjærlighet og gi den videre.

 

 

Tilbake